Jeg er drittlei
I dag har jeg litt behov for å rable ned litt tanker og følelser. Hvis du ikke gidder å lese et negativt innlegg, ikke les dette.
Jeg er ikke lei av å blogge, å trene, å passe på hva jeg spiser eller å jobbe på skolen (eller jo, litt skolelei). Jeg er bare DRITTLEI av å måtte forsvare ALT jeg gjør. Hvorfor kan ikke alle bare respektere andres livsstil, så hadde det ihvertfall vært litt mer fred i verden. Er det liksom RART at jeg velger å leve et (mulig litt ekstremt) liv? Når jeg trives med det, jeg blir glad av det, og kroppen min trives med det? Jeg har null problemer med å være sosial selv om jeg f.eks. ikke drikker alkohol eller spiser snop og kake. Hva er da problemet? Jeg har opplevd å bli beskyldt for spiseforstyrrelser flere ganger enn jeg kan telle, og fått høre at jeg piner kroppen min fordi jeg ikke spiser f.eks. brød. Nei, jeg spiser ikke brød. Vet du hvorfor? Fordi jeg får vondt i magen av det! I fjor på denne tiden gikk jeg ned 4 kg på noen dager fordi jeg hadde så vondt i magen at kroppen min ikke klarte å ta opp den næringen den fikk tilført. Er det rart jeg ikke vil spise ting jeg får vondt i magen av?

Heldigvis har det blitt bedre i det siste. Foreldrene mine godtar at jeg ikke spiser snop, men stiller fortsatt spørsmål når jeg ikke vil spise fiskekaker, pizza og frityrstekt fisk ("men det er jo ren fisk!") til middag. Fordi jeg vil spise REN mat. Jeg bruker utrolig mye tid på å trene, og vil fylle kroppen min med mat som er positiv for kroppen min. "Kan du ikke bare spise vanlig mat?". "Kan du ikke bare trene i morgen i stedet da?". NEI, jeg kan ikke det! Og det har ingenting med spiseforstyrrelser å gjøre, det har med min egen selvfølelse å gjøre. Jeg føler meg bra fysisk og psykisk når jeg lever slik jeg gjør, hvorfor har folk problemer med det? Hvorfor kan ikke folk akseptere min levemåte? Er fremmedfrykten så stor at det ikke er lov til å være litt annerledes? Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg får kommentarer på maten min HVER DAG. I begynnelsen var det liksom ikke et problem, men nå begynner jeg å bli litt lei av å si "cottage cheese" når folk spør meg hva pokker jeg spiser. Men han feite som sitter og gomler pizza og god morgen yoghurt er det ingen som spør. Hadde det vært et bedre alternativ da, kanskje?
JEG ORKER IKKE Å FORSVARE OG BEGRUNNE HVER MINSTE TING JEG GJØR LENGER!!!!!!!!
Avslutter med et fantastisk sitat fra Arnold himself:





















